Nye krav til matsvinn i 2026 – er bedriften forberedt?

Matsvinn koster serveringsbransjen store beløp hvert år. Når mat kastes, taper bedriften ikke bare kostnaden for råvarene. Arbeidstid, energi, lagring, tilberedning og avfallshåndtering er også en del av regningen.

I 2026 kommer det nye regler som skal gjøre arbeidet med matsvinn mer systematisk og dokumenterbart.

Hva innebærer den nye matsvinnloven?

Matsvinnloven er vedtatt, og forskriftene som skal utfylle loven er under utarbeidelse. Målet er at regelverket skal tre i kraft innen utgangen av 2026.

Loven gjelder virksomheter som produserer, omsetter eller serverer mat. Det betyr at restauranter, hoteller, kantiner og andre serveringssteder kan bli omfattet. De endelige grensene for hvilke virksomheter som får de ulike pliktene, skal fastsettes nærmere i forskrift.

Sentrale krav vil være at virksomheten:

• kartlegger hvor og hvorfor matsvinn oppstår
• vurderer risikoen for matsvinn
• gjennomfører tiltak for å forebygge og redusere svinnet
• følger opp om tiltakene virker
• dokumenterer arbeidet
• utarbeider en skriftlig redegjørelse når virksomheten omfattes av dette kravet

Dette kan med fordel inngå som en egen del av bedriftens internkontrollsystem.

Hva bør bedriften registrere?

Det er ikke nok å registrere hvor mange kilo mat som kastes. Bedriften bør også vite hvor matsvinnet oppstår.

Matsvinn kan blant annet deles inn i:

• lager- og datovaresvinn
• svinn under produksjon og tilberedning
• overproduksjon
• rester fra buffet og serveringsdisk
• mat som er servert gjesten, men ikke spist opp
• feilbestillinger og returnerte retter

Når matsvinnet registreres etter årsak, blir det lettere å finne tiltak som faktisk gir resultater.

Hvor mye kan bedriften spare?

Ifølge Matvett kan en virksomhet som reduserer matsvinnet med 50 prosent, ha et betydelig årlig sparepotensial:

• Et hotell kan spare over 380 000 kroner.
• En kantine kan spare omtrent 86 000 kroner.
• En restaurant kan spare omtrent 57 000 kroner.

Beløpene vil variere med bedriftens størrelse, omsetning og nåværende matsvinn. For større hoteller, restauranter og kjeder kan sparepotensialet være vesentlig høyere.

I 2022 representerte matsvinnet i serveringsbransjen et beregnet økonomisk tap på rundt 900 millioner kroner. Det viser at selv små forbedringer kan gi store utslag.

Enkle tiltak kan gi god effekt

Bedriften kan blant annet redusere matsvinnet gjennom:

• bedre innkjøps- og produksjonsplanlegging
• riktig porsjonsstørrelse
• bedre lagerstyring og datokontroll
• hyppigere produksjon i mindre mengder
• tilpasning av buffeten etter antall gjester
• trygg bruk av overskuddsmat
• salg av overskuddsmat gjennom alternative salgskanaler
• opplæring og involvering av ansatte
• jevnlig gjennomgang av registrerte resultater

Det viktigste er å måle, finne årsakene og følge opp tiltakene over tid. Flere praktiske eksempler finner du i Matvetts tiltaksbank for hotell, restaurant og kantine.

Internkontroll matsvinn – mer enn bare veiing

Et digitalt registreringssystem er et godt hjelpemiddel, men det er ikke tilstrekkelig alene. Bedriften må også ha tydelige rutiner, ansvarsfordeling, opplæring, mål, tiltak og dokumentert oppfølging.

Helsedesign og AppnGO hjelper restauranter, hoteller og kantiner med å etablere et praktisk system for internkontroll matsvinn. Systemet kan blant annet inneholde registreringer, rutiner, risikovurdering, handlingsplan, avviksbehandling, opplæring og rapportering.

Med 30 års erfaring fra restaurant- og hotellbransjen kjenner vi både driften og kravene virksomhetene møter.

Les også: Hva skjer når Mattilsynet kommer på inspeksjon?

Mindre matsvinn gir lavere kostnader, bedre ressursutnyttelse og en bedrift som er bedre forberedt på de nye kravene. Vi hjelper deg. Kontakt oss for en gratis demo.

Ofte stilte spørsmål